Hei Aya og di snille mor Merete.
de er så koseleg de dåke skrive og forteller ,at eg legger de ut på sida di .Så kan eg inn og se på de innimellom.
De er godt å se kor godt liv du har fått,og at din familje har fått ei så fin jente og kose seg med.
Så Besto og Foxy takker for hilsen.
onsdag 29. juli 2009
Hilsn fra Aya og hennes familje 28 juli-09
Ikke før er jeg 6 måneder, så nærmer jeg meg 7. Begynner vel å bli gammel for jeg synes tiden flyr.
Har mye å fortelle, så hvor skal jeg begynne? Først og fremst: Gratulerer med dagen! Du har et barnebarn som fylte 1 år i dag. Jeg husker det bare siden mor har visket meg det i øret. Vi har nemlig også et barnebarn (vel, hun er vel mer vennen min) Josefine som ble 1 år i dag. Du kan tro det var et fint bilde av henne i avisen med hilsen fra hele familien og det må jo bety at det var fra meg også. Alle besteforeldrene, tantene, onklene, søskenbarn og hunder kom på besøk. Josefine prøver å gå selv, men det er kanskje ikke så lett når man bare har to bein, så det hun havner ofte på rumpa. Jeg er glad jeg har fire bein og bare havner på rumpa hver gang mor sier :Sitt eller jeg ser noe ekstra spennende som jeg må studere litt nærmere.
For tiden har jeg en mittelspitz-storesøster. Hun heter Dita og vokste opp sammen med mor Foxy. Dita skal bo hos oss i sommer og det er koselig, men også litt dumt innimellom. Det hender nemlig at jeg blir litt sjalu på henne, men jeg må skynde meg å si at det går lenger og lenger tid mellom hver gang sjalusien griper meg. Dita er nemlig blitt så veldig glad i moren min og viker ikke fra henne. Sett sånt!! Tok litt tid å venne seg til det.
Dita er en pussig liten sak, Hun veier bare ca 5 kg og er veldig søt, men av og til litt dum når hun ikke vil leke med meg. Hun synes nok at jeg er litt barnslig noen ganger, men andre ganger er hun helt med på leken. Mor sier at Dita oppfører seg som en fin frøken som er født og oppvokst i Paris. Dvs at hun er litt forsiktig (bortsett fra når hun ser katter for de skal hun ta, og noen ganger de største hannhundene også) og så bryr hun seg ikke om valper og småunger som vi møter på vår vei. Hun blir ikke sint eller noe sånt, men er bare helt uinteressert. Jeg derimot, bare elsker valper og unger og alt og alle som vil leke med meg. Og så gjør Dita noe annet som mor ler av. Noen ganger når hun skal tisse, løfter hun begge bakbein og bare står på forbeina og så tisser hun rett ut i luften. Hun prøver nok å late som om hun er mye større enn hun er og på den måten lure andre til å tro at det er en stor hund som har skvettet her. Til å begynne med skjønte jeg ikke hva som foregikk og måtte bort å snuse. Da fikke jeg en sprut rett i fjeset så jeg lærte fort å passe min nysgjerrige snute.
Jeg er heldigvis født i Odda og er en mer robust type. Jeg er ikke redd for noe, er viljesterk og litt stri, men veldig,veldig snill. Jeg vil gjerne være flokkleder, men den oppgaven passer nok bedre for mor har jeg skjønt. Her i Kristiansand er det båndtvang hele året og nå har vi flyttet. Det er helt supert og vi stortrives alle sammen. Mer sentralt, men samtidig har vi funnet turområder som er enda finere enn der vi bodde før. Av og til slipper mor oss løs i skogen med båndene på. Det er greit for meg, men jeg blir jo litt bekymret for Dita, så da griper jeg båndet hennes og leier henne avsted. Mor bare ler, men jeg skjønner ikke hva som er så komisk med at jeg har Dita i bånd og løper avsted med henne. Man kan da ikke ha gjester uten å passe på dem.
Mor tok oss med på en fin badestrand. Dita la seg under en busk og ville ikke ned til vannet, men jeg måtte selvfølgelig undersøke dette nærmere. Først så jeg ut over vannet, så vasset jeg ut i det. Etter litt betenkning kastet jeg meg ut i vannet og hoppet opp og ned som en delfin ... og SÅ begynte jeg å svømme. Se du svømmer, sa mor, men det så jeg ikke, jeg hadde det bare kjempegøy.
I morgen reiser vi til Kragerø for å besøke venner. Da skal jeg svømme mer, håper jeg.
Ha det godt Besto, jeg skriver igjen så snart mor har tid.
Klem
fra førstedatter Aya
Har mye å fortelle, så hvor skal jeg begynne? Først og fremst: Gratulerer med dagen! Du har et barnebarn som fylte 1 år i dag. Jeg husker det bare siden mor har visket meg det i øret. Vi har nemlig også et barnebarn (vel, hun er vel mer vennen min) Josefine som ble 1 år i dag. Du kan tro det var et fint bilde av henne i avisen med hilsen fra hele familien og det må jo bety at det var fra meg også. Alle besteforeldrene, tantene, onklene, søskenbarn og hunder kom på besøk. Josefine prøver å gå selv, men det er kanskje ikke så lett når man bare har to bein, så det hun havner ofte på rumpa. Jeg er glad jeg har fire bein og bare havner på rumpa hver gang mor sier :Sitt eller jeg ser noe ekstra spennende som jeg må studere litt nærmere.
For tiden har jeg en mittelspitz-storesøster. Hun heter Dita og vokste opp sammen med mor Foxy. Dita skal bo hos oss i sommer og det er koselig, men også litt dumt innimellom. Det hender nemlig at jeg blir litt sjalu på henne, men jeg må skynde meg å si at det går lenger og lenger tid mellom hver gang sjalusien griper meg. Dita er nemlig blitt så veldig glad i moren min og viker ikke fra henne. Sett sånt!! Tok litt tid å venne seg til det.
Dita er en pussig liten sak, Hun veier bare ca 5 kg og er veldig søt, men av og til litt dum når hun ikke vil leke med meg. Hun synes nok at jeg er litt barnslig noen ganger, men andre ganger er hun helt med på leken. Mor sier at Dita oppfører seg som en fin frøken som er født og oppvokst i Paris. Dvs at hun er litt forsiktig (bortsett fra når hun ser katter for de skal hun ta, og noen ganger de største hannhundene også) og så bryr hun seg ikke om valper og småunger som vi møter på vår vei. Hun blir ikke sint eller noe sånt, men er bare helt uinteressert. Jeg derimot, bare elsker valper og unger og alt og alle som vil leke med meg. Og så gjør Dita noe annet som mor ler av. Noen ganger når hun skal tisse, løfter hun begge bakbein og bare står på forbeina og så tisser hun rett ut i luften. Hun prøver nok å late som om hun er mye større enn hun er og på den måten lure andre til å tro at det er en stor hund som har skvettet her. Til å begynne med skjønte jeg ikke hva som foregikk og måtte bort å snuse. Da fikke jeg en sprut rett i fjeset så jeg lærte fort å passe min nysgjerrige snute.
Jeg er heldigvis født i Odda og er en mer robust type. Jeg er ikke redd for noe, er viljesterk og litt stri, men veldig,veldig snill. Jeg vil gjerne være flokkleder, men den oppgaven passer nok bedre for mor har jeg skjønt. Her i Kristiansand er det båndtvang hele året og nå har vi flyttet. Det er helt supert og vi stortrives alle sammen. Mer sentralt, men samtidig har vi funnet turområder som er enda finere enn der vi bodde før. Av og til slipper mor oss løs i skogen med båndene på. Det er greit for meg, men jeg blir jo litt bekymret for Dita, så da griper jeg båndet hennes og leier henne avsted. Mor bare ler, men jeg skjønner ikke hva som er så komisk med at jeg har Dita i bånd og løper avsted med henne. Man kan da ikke ha gjester uten å passe på dem.
Mor tok oss med på en fin badestrand. Dita la seg under en busk og ville ikke ned til vannet, men jeg måtte selvfølgelig undersøke dette nærmere. Først så jeg ut over vannet, så vasset jeg ut i det. Etter litt betenkning kastet jeg meg ut i vannet og hoppet opp og ned som en delfin ... og SÅ begynte jeg å svømme. Se du svømmer, sa mor, men det så jeg ikke, jeg hadde det bare kjempegøy.
I morgen reiser vi til Kragerø for å besøke venner. Da skal jeg svømme mer, håper jeg.
Ha det godt Besto, jeg skriver igjen så snart mor har tid.
Klem
fra førstedatter Aya
Hilsn fra Aya og hennes familje 28 juli-09
Ikke før er jeg 6 måneder, så nærmer jeg meg 7. Begynner vel å bli gammel for jeg synes tiden flyr.
Har mye å fortelle, så hvor skal jeg begynne? Først og fremst: Gratulerer med dagen! Du har et barnebarn som fylte 1 år i dag. Jeg husker det bare siden mor har visket meg det i øret. Vi har nemlig også et barnebarn (vel, hun er vel mer vennen min) Josefine som ble 1 år i dag. Du kan tro det var et fint bilde av henne i avisen med hilsen fra hele familien og det må jo bety at det var fra meg også. Alle besteforeldrene, tantene, onklene, søskenbarn og hunder kom på besøk. Josefine prøver å gå selv, men det er kanskje ikke så lett når man bare har to bein, så det hun havner ofte på rumpa. Jeg er glad jeg har fire bein og bare havner på rumpa hver gang mor sier :Sitt eller jeg ser noe ekstra spennende som jeg må studere litt nærmere.
For tiden har jeg en mittelspitz-storesøster. Hun heter Dita og vokste opp sammen med mor Foxy. Dita skal bo hos oss i sommer og det er koselig, men også litt dumt innimellom. Det hender nemlig at jeg blir litt sjalu på henne, men jeg må skynde meg å si at det går lenger og lenger tid mellom hver gang sjalusien griper meg. Dita er nemlig blitt så veldig glad i moren min og viker ikke fra henne. Sett sånt!! Tok litt tid å venne seg til det.
Dita er en pussig liten sak, Hun veier bare ca 5 kg og er veldig søt, men av og til litt dum når hun ikke vil leke med meg. Hun synes nok at jeg er litt barnslig noen ganger, men andre ganger er hun helt med på leken. Mor sier at Dita oppfører seg som en fin frøken som er født og oppvokst i Paris. Dvs at hun er litt forsiktig (bortsett fra når hun ser katter for de skal hun ta, og noen ganger de største hannhundene også) og så bryr hun seg ikke om valper og småunger som vi møter på vår vei. Hun blir ikke sint eller noe sånt, men er bare helt uinteressert. Jeg derimot, bare elsker valper og unger og alt og alle som vil leke med meg. Og så gjør Dita noe annet som mor ler av. Noen ganger når hun skal tisse, løfter hun begge bakbein og bare står på forbeina og så tisser hun rett ut i luften. Hun prøver nok å late som om hun er mye større enn hun er og på den måten lure andre til å tro at det er en stor hund som har skvettet her. Til å begynne med skjønte jeg ikke hva som foregikk og måtte bort å snuse. Da fikke jeg en sprut rett i fjeset så jeg lærte fort å passe min nysgjerrige snute.
Jeg er heldigvis født i Odda og er en mer robust type. Jeg er ikke redd for noe, er viljesterk og litt stri, men veldig,veldig snill. Jeg vil gjerne være flokkleder, men den oppgaven passer nok bedre for mor har jeg skjønt. Her i Kristiansand er det båndtvang hele året og nå har vi flyttet. Det er helt supert og vi stortrives alle sammen. Mer sentralt, men samtidig har vi funnet turområder som er enda finere enn der vi bodde før. Av og til slipper mor oss løs i skogen med båndene på. Det er greit for meg, men jeg blir jo litt bekymret for Dita, så da griper jeg båndet hennes og leier henne avsted. Mor bare ler, men jeg skjønner ikke hva som er så komisk med at jeg har Dita i bånd og løper avsted med henne. Man kan da ikke ha gjester uten å passe på dem.
Mor tok oss med på en fin badestrand. Dita la seg under en busk og ville ikke ned til vannet, men jeg måtte selvfølgelig undersøke dette nærmere. Først så jeg ut over vannet, så vasset jeg ut i det. Etter litt betenkning kastet jeg meg ut i vannet og hoppet opp og ned som en delfin ... og SÅ begynte jeg å svømme. Se du svømmer, sa mor, men det så jeg ikke, jeg hadde det bare kjempegøy.
I morgen reiser vi til Kragerø for å besøke venner. Da skal jeg svømme mer, håper jeg.
Ha det godt Besto, jeg skriver igjen så snart mor har tid.
Klem
fra førstedatter Aya
Har mye å fortelle, så hvor skal jeg begynne? Først og fremst: Gratulerer med dagen! Du har et barnebarn som fylte 1 år i dag. Jeg husker det bare siden mor har visket meg det i øret. Vi har nemlig også et barnebarn (vel, hun er vel mer vennen min) Josefine som ble 1 år i dag. Du kan tro det var et fint bilde av henne i avisen med hilsen fra hele familien og det må jo bety at det var fra meg også. Alle besteforeldrene, tantene, onklene, søskenbarn og hunder kom på besøk. Josefine prøver å gå selv, men det er kanskje ikke så lett når man bare har to bein, så det hun havner ofte på rumpa. Jeg er glad jeg har fire bein og bare havner på rumpa hver gang mor sier :Sitt eller jeg ser noe ekstra spennende som jeg må studere litt nærmere.
For tiden har jeg en mittelspitz-storesøster. Hun heter Dita og vokste opp sammen med mor Foxy. Dita skal bo hos oss i sommer og det er koselig, men også litt dumt innimellom. Det hender nemlig at jeg blir litt sjalu på henne, men jeg må skynde meg å si at det går lenger og lenger tid mellom hver gang sjalusien griper meg. Dita er nemlig blitt så veldig glad i moren min og viker ikke fra henne. Sett sånt!! Tok litt tid å venne seg til det.
Dita er en pussig liten sak, Hun veier bare ca 5 kg og er veldig søt, men av og til litt dum når hun ikke vil leke med meg. Hun synes nok at jeg er litt barnslig noen ganger, men andre ganger er hun helt med på leken. Mor sier at Dita oppfører seg som en fin frøken som er født og oppvokst i Paris. Dvs at hun er litt forsiktig (bortsett fra når hun ser katter for de skal hun ta, og noen ganger de største hannhundene også) og så bryr hun seg ikke om valper og småunger som vi møter på vår vei. Hun blir ikke sint eller noe sånt, men er bare helt uinteressert. Jeg derimot, bare elsker valper og unger og alt og alle som vil leke med meg. Og så gjør Dita noe annet som mor ler av. Noen ganger når hun skal tisse, løfter hun begge bakbein og bare står på forbeina og så tisser hun rett ut i luften. Hun prøver nok å late som om hun er mye større enn hun er og på den måten lure andre til å tro at det er en stor hund som har skvettet her. Til å begynne med skjønte jeg ikke hva som foregikk og måtte bort å snuse. Da fikke jeg en sprut rett i fjeset så jeg lærte fort å passe min nysgjerrige snute.
Jeg er heldigvis født i Odda og er en mer robust type. Jeg er ikke redd for noe, er viljesterk og litt stri, men veldig,veldig snill. Jeg vil gjerne være flokkleder, men den oppgaven passer nok bedre for mor har jeg skjønt. Her i Kristiansand er det båndtvang hele året og nå har vi flyttet. Det er helt supert og vi stortrives alle sammen. Mer sentralt, men samtidig har vi funnet turområder som er enda finere enn der vi bodde før. Av og til slipper mor oss løs i skogen med båndene på. Det er greit for meg, men jeg blir jo litt bekymret for Dita, så da griper jeg båndet hennes og leier henne avsted. Mor bare ler, men jeg skjønner ikke hva som er så komisk med at jeg har Dita i bånd og løper avsted med henne. Man kan da ikke ha gjester uten å passe på dem.
Mor tok oss med på en fin badestrand. Dita la seg under en busk og ville ikke ned til vannet, men jeg måtte selvfølgelig undersøke dette nærmere. Først så jeg ut over vannet, så vasset jeg ut i det. Etter litt betenkning kastet jeg meg ut i vannet og hoppet opp og ned som en delfin ... og SÅ begynte jeg å svømme. Se du svømmer, sa mor, men det så jeg ikke, jeg hadde det bare kjempegøy.
I morgen reiser vi til Kragerø for å besøke venner. Da skal jeg svømme mer, håper jeg.
Ha det godt Besto, jeg skriver igjen så snart mor har tid.
Klem
fra førstedatter Aya
tirsdag 23. juni 2009
Aya 6 mnd.-09
Merete har vert snill og send nye bilder av Aya,ho blir ei sjønn lita dame.De er så koseleg å høyre ifra Merete,ho skriver så koseleg maile om Aya sitt liv.Så de er neste som om eg er til stede selv. Så takk til Merete.
tirsdag 26. mai 2009
April/Mai.-09
Så har eg endeleg fått lagt inn alle dei fine bildene Merete har sendt av sjønne jenta Aya.Ho vokser og blir ei fin jente,og gjere live herlegt for sin familje.De er så kjekt å se at ho har de bra,og koser seg rundt i de fine turområde de er der dei bor. Bildene taler for seg selv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
